Jeg vokste opp i en trygg liten bygd ganske så isolert fra andre enn besteforeldrene mine i huset ved siden av. Når vannsenger ble populært var jeg selvsagt en av de første som fikk på plass en på barnerommet. Jeg var 6 år, og sto klar med svømmeføtter og maske med snorkel! Nei du kan ikke bade oppi senga, du skal sove på den. Der lå jeg og fløt meg i søvn de neste 10 årene! Jeg følte meg alltid veldig annerledes, jeg kunne føle ting og se ting andre ikke forstod. Jeg hadde en unik kontakt med dyr og planter, følte energier og en dyp kjærlighet. Krepsen er ekstremt følelses ladet når det gjelder ALT! Ting kan føles mye mer ekstreme enn det de egentlig vær, på godt og på vondt. Jeg reflekterte mye på den vannsengen og stille store spørsmål om livet og vår eksistens. Ofte følte jeg at jeg hadde noen rundt meg og at jeg begynte å rapportere hvordan det føltes ut å være et menneske. Som om det på en måte var jobben min, som om alt var et stort eksperiment og jeg var en liten stjerne soldat. En kveld lå jeg på vannsengen og bestemte meg for å spørre inni meg 3 ganger; hvem er jeg, hvem er jeg, hvem er jeg.. Jeg var dypt konsentrert og lå med lukkede øyne. Så plutselig forsvant jeg ut av kroppen min og ble vist en galakse i vakre rosa og lilla farger. Ikke noe mer enn det. Jeg sa selvsagt ikke dette til noen og følte at dette var min hemmelighet for meg selv, ja selv om jeg ikke helt forstod så ga den følelsen meg trygghet. Bølgene av vannet beroliget meg og fikk meg inn i den sinnstilstanden hver kveld. Ikke visste jeg at dette var meditasjon, og at det som skjedde var en ut av kroppen opplevelse. Jeg var et med universet og universet var meg. Det føltes snodig som en 6 åring, men denne alderen er helt vital for slike opplevelser.
Xoxo
TK ♋️