De slitte trappene går oppover mot inngangen for besøkende. Sorg og kaos ligger som en tykk tåke på bekymrede skuldre. Noen ler, noen gråter og den høye utenlandske praten klinger mellom flislagte vegger og oppleves som overdøvende for mine sensitive norske ører. Her er min mamma et sted, dronninga som gav meg mitt liv. Det var jo ikke sånn det skulle gå etter overvintring i Portugal. Mamma fikk ikke puste, hun ble feil medisinert, føttene hovnet opp og plutselig lå hun på bakken med brudd i ryggen og knuste drømmer. 4 sting og 2 røntgen seinere ble diagnosen forverret ved funn av knuter i lungene. Elisabeth var den første kvinnelige landmåleren i Norge, hun dedikerte over 30 år til Fredrikstad kommune. Hun har stoppet konflikter mellom bønder og navnlagt hele byggefelt. Men det er det ingen som husker fordi nå er hun pensjonist på sykehus i utlandet.
Hun lå i 5. etasje en avdeling for gravide kvinner. Ja for de legger pasienter der de har plass. Bur-ugla på kveldsskift trenger både pikk og en bok om selv utvikling. Hun er både aggressiv og svært hardhendt mot mamma. De gir alle pasienter sølevann å drikke og maten er sånn ca minus tyve Michelin stjerner. Så her trapper alle familie medlemmer opp med kjølebag fylt med nød mat og rent vann. Lukten av død er værst fra 3 til 4 etasje, men alle andre kroppslige lukter treffer nesa igjennom de lange korridorene av håpløshet. På etasjen til mamma er det alltid en gravid som ligger å skriker. Eggstokkene mine går inn i sjokk hver gang og takk for at jeg ikke skal oppleve det levene der! Det er ille koselig å se de et par dager etter med lille babyen sin da.
If forsikring har sviktet oss og lett frem i sine klausuler noen oppdiktet regler der de fraskriver seg alt ansvar. Jeg går inn i rollen som personlig assistent og innser at Master’n var ingenting i forhold til dette. Oversettelser, dokumenter og autoriteter blir frokost lunch og middag.
Jeg flytter fra en Airbnb til en annen, et evig jag på å ha et trygt sted å bo. Jeg er godt rustet og verdens vandt. Ingenting kan stoppe meg på prosjekt mamma 2024. Jeg kom med en liten ryggsekk med 4 antrekk, nå har jeg en stor dårlig trille koffert full av pent opprullede klær.
Det er ekstremt å oppleve slike konstant skiftende situasjoner. Både når det gjelder tilgjengelighet på mat, steder å bo og daglige forpliktende avtaler å forholde seg til. Jeg fokuserte på å ha en flytende rutine slik at jeg kunne holde fokus i det organiserte kaoset.
Det å leve i konstant endring krever stort mot og bygger styrke. Det uforutsigbare endringene måtte taes på stak arm med Pippi energi ellers knekker du veldig fort. Jeg setter meg dedikerte mål og former daglige strategier som vil føre meg til målet, det er et holistisk liv. Hemmeligheten ligger i de små endringene du gjør hver dag og lærdom på smartere taktikk. Jeg trives i en skarp hjerne og analyserer mye psykologi når jeg er i møte med forskjellige mennesker, da får man en naturlig innsikt på hvordan man skal kommunisere med forskjellige personligheter.
Jeg fikk oppleve ekstrem dualitet. Følelser kunne skifte hver time og noen ganger hvert minutt. Det gikk fra en ekstrem glede og mestringsfølelse for fremgang av enten informasjon om hjemreise og gode nyheter, til en ekstrem nedtur med forverret tilstand og meget dårlige nyheter. Ettersom mamma hadde brudd i ryggen ble det vurdert at hun måtte fraktes hjem med båretransport. Dette er både en meget dyr og komplisert prosess som involverer mye organisering med forskjellige aktører og firmaer. Det økonomiske var en høy stressfaktor da forsikringen avslo finansiering for hjemreise. Nød telefonen til Mormor på 91 år var tøff, jeg sank sammen utenfor en kafé i en av Faro´s travle gater og gråt så hardt at jeg omtrent ikke fikk ordene ut. Besteforeldre banken var åpen og en slik ekstrem takknemlighet er det ikke ofte en opplever i livet. De ville ha sin datter hjem og forstod at situasjonen var kritisk. Jeg kan huske at jeg så opp på den klare blå himmelen og sa jeg er evig takknemlig Mormor jeg elsker deg av hele mitt hjerte, smask smask.
30 eposter og 15 telefoner seinere var hjemreisen med båretransport bestilt og avreisedato klarert. Dagen før avreise flydde det ned en helt fantastisk sykepleier som kom med ny energi, bred erfaring og stor kunnskap om mammas helse tilstand. Rundt lunch møttes vi utenfor sykehuset, imot meg kom en smilende sprek Normann med håp i øynene. Jeg gledet meg til å introdusere han til mamma! Vi kjatret oss opp til syvende etasje med lystig energi men der vi ble møtt med en mørk sky over vår sol. Problemet var at nå hadde plutselig mamma begynt å puste veldig dårlig. Hele brystkassen og musklene i hals partiet rykket. Jeg ble sjokkert, enda en ekstrem og uventet situasjon. Umiddelbart åpnet sykepleieren den medisinske vesken og foretok en rekke tester. Oksygentilførselen var ikke nok og hun brukte alle muskler på overtid. Jeg sank ned i den slitte vonde plastikk stolen og tenkte, Victoria nå må du forberede deg på det værste selv om du er frøken positiv. Hun hadde fått infeksjon og dette ble oppdaget for seint til at de kunne forebygge den. Flere tester ble tatt og sykepleieren var i dialog med de som kunne forstå litt engelsk. Han var ikke imponert over rutinene på gravid-avdelingen men tok svært godt hensyn til meg som pårørende og så i mine øyne at jeg visste dette var alvorlig. Noen timer seinere ble alt enda verre. Infeksjonen hadde nådd lungene og hun mistet omtrent bevissthet. Jeg sto over mamma og la hendene på brystkassen og ba.. Kjære univers, engler, hjelpere, ånder.. ja alt som vi ikke ser eller forstår HJELP MAMMA. Hun så på meg med et tomt blikk og jeg så min silhuett i hennes vakre brune øyne, et øyeblikk som har fyrst seg på min netthinne for evig og alltid.
Reisen skulle foretas om 24 timer og nå var hun i kritisk tilstand. Tøffe samtaler ble tatt av sykepleieren som travet frem og tilbake på gressplenen utenfor sykehuset. Jeg måtte inn i en sterk mental tanke bane å omprogrammere stresset til aktive løsninger. Jeg hadde ikke tid til tårer, det var samtaler som måtte taes. Den kvelden satt jeg apatisk på min lille Airbnb leilighet i stillhet med et glass vin og sendte melding til verten for å forlenge oppholdet. Alle klær var pakket, på bordet lå mitt og mammas pass ved siden av hverandre, hva skjer nå?!?.
Etter en søvnløs natt sto jeg opp kl 6, dusjet, drakk en smoothie og dro tilbake på sykehuset. I resepsjonen fant de ingen Elisabeth i syvende etasje. Jeg løp igjennom dørene og trykket hundre ganger på alle heis knapper og trippet med adrenalin i blodet. På gravid avdelingen var sengen til mamma tom, jeg mistet helt besinnelsen og skrek til sykepleieren WHERE IS MY MOTHER!!!!! Hun sa, Intensivo… Jeg løp igjennom gangen tilbake til heisen og det som om all lyd stoppet og alt var i Slow-Motion. I tredje etasje løp jeg rundt for å finne intensiv avdelingen, her var det mye strengere og to store dobbelt dører til avdelingen. Jeg kastet meg på telefonen til den norske sykepleieren og han var på vei. En lege kom ut og forklarte at hun var i kritisk tilstand på en oppkoblet pustemaskin men stabil.
Sykepleieren kom og vi fikk besøke mamma. Hun var ikke helt med men kjente meg igjen og jeg holdt hånden hennes. Her har de lagt inn hele sykehus budsjettet sa sykepleieren som var meget imponert av utstyr og behandling. Engler og antibiotika fikk min mamma tilbake, men båretransporten gikk tapt sammen med 191.000 kr.
Jeg måtte flytte igjen. Etter noen svært intense dager bestemte jeg meg for å flytte til et hus litt utenfor byen med uteplass og basseng. Jeg måtte ta vare på meg selv og finne roen, meditere, lage sunn mat og lese en bok for å koble av. Jeg reagerte på høye lyder, og fibro´n slo inn for fullt med muskel plager og våken netter. Det var flere rom i huset som var til leie så folk dukket brått opp og dro igjen, men det var hyggelig med samtaler over en kopp kaffe på kjøkkenet og ved det kommunale svømmebassenget. For å kunne takle den intensiv avdelingen hver dag måtte jeg ha ro både før og etter. Det var også ca 20 minutter gange til sykehuset og det gjorde meg godt. Jeg satt i gang med vann trening i poolen noe som har svært bra effekt til mine fibro smerter.
Mamma kom seg raskt og sykepleieren reiste tilbake til Norge. Nå startet fase 2, hva er planen videre.. Når kan hun bli bra nok til å reise igjen? Det tok noen dager med egenpleie, lange meditasjoner, sunn mat og trening før hjernen fungerte på topp fart igjen. Nå blir det ambulanse fly tenkte jeg, og hvordan skal jeg betale for det? Jeg satt i gang med en liste av muligheter og startet opp et internasjonalt fond. Jeg tok kontakt med media i Norge og fikk til en reportasje med en journalist i Fredrikstad blad.
Så måtte jeg ringe Mormor igjen å spørre om banken var åpen for deler av betalingen. Besteforeldre banken var fortsatt åpen men jeg spurte kun om deler av summen fordi de allerede hadde bidratt så mye og jeg visste at resterende familie ikke ville forstå denne situasjonen og begynne å stille spørsmål. Og den kritikken kom som ild i tørt gress, til og med på sosiale medier uten at de viste forståelse for hva jeg faktisk gikk igjennom. Trist.
Enda en uke hadde gått og det nærmet seg min bursdag. Vi var i vente modus for tilbud om Luft ambulanse. Jeg var forberedt at denne bursdagen ble annerledes. Min fantastiske gudmor steppet inn finansielt og de nærmeste rundt meg ønsket å gi meg litt burdags-penger til å bruke på noe jeg synes var verdifullt. Etter så mange bosteder med andre mennesker, høye lyder og til tider slitsomme situasjoner var min eneste drøm 2 netter på hotell med ordentlig hotellfrokost. De som fulgte meg på sosial media fikk med seg min reise og utviklinger i saken, men det er alltid noen nett troll som ønsker å skape kaos. De ønsket nok videoer av meg gråtende på en skitten trapp som knasket på knekkebrød fordi jeg var blakk.
Jeg booket meg inn på et nydelig renovert slott 20 minutter kjøring fra Sykehuset. På den måten kunne jeg unne meg 2 dager med luksus og bursdagsfeiring alene og fortsatt ta en Uber hver dag til helvetes huset også kalt Faro sykehus. Mamma kom seg og ble flyttet til en annen etasje og det ble bursdags pizza på rom 61. Nå levde jeg i enda en ekstrem dualitet, fra luksus til slummen. Mamma, pappa, gudmor, tante og mine nærmeste venner sa jeg fortjente egentid og kos på hotell. Men det var det mange andre som ikke forstod, og nett trollingen fortsatt.
Når man er i flyt med universet skjer magiske ting, fordi den helgen skulle de filme en musikk video til to verdenskjente artister. Jeg som har lang erfaring som statisk og skuespiller, har kjatra i orden, så jeg BLE CASTET TIL Å VÆRE MED I VIDEOEN! Det var litt av en bonus, og veldig moro! Eget blogg innlegg om dette kommer.
Helgen var vel overstått og prisen kom på e-post for ambulanse fly. Enda et rush av kortisol i kroppen, så var det bare å samle alt vi hadde på bank kontoer og tømme alt av sparepenger. Donasjonene begynte å tikke inn, man får virkelig vite hvem som stiller opp for en og hvem som er ordentlige venner i en sånn situasjon. Etter fire intense timer ved poolen klarte jeg såvidt å samle sammen det de spurte om og overførte i omslag fire-hundre-tusen kroner. Nå hadde jeg blitt herdet på nuller og gitt totalt slipp på all finansiell stress. Jeg overkom de nullene fordi mammas liv var vært alle nuller i verden. Jeg var blakk, brun og blid.
Den 27 Juni fikk jeg mamma hjem på Ambulanse fly til Norge. Det var en utrolig reise som tok den siste energien jeg hadde igjen. Og når jeg la hodet på puta i Torsnes den kvelden med katten i armene strålte hjertet av en dyp takknemlighet og jeg sovnet med et stort smil.
Xoxo
Torsneskrepsen ♋️
ØNSKER DU Å DONERE TIL VÅRT FOND ?
Vi setter stor pris på ditt bidrag for å lette litt på alle våre store finansielle kostnader. Det er åpent til September 2024! Det er satt opp internasjonalt på grunn av familien har mange utenlandske venner. Tusen takk for ditt bidrag!
5 TOPP TIPS;
Når man skal håndtere en hverdag på et utenlandsk sykehus er:
1. Alltid bær på et smil når du vandrer rundt, folk vil huske deg som positiv og oppmuntrende
2. Lær de grunnleggende ordene på deres språk som du bruker hver dag, alt fra matvarer, til tall kombinasjoner, og hverdags fraser.
3. Gi genuine komplimenter og legg merke til små detaljer ved en person som et smykke eller feks sko.
4. Vær forståelsesfull ved enhver situasjon og les deg opp på sykdommer og diagnose.
5. Aldri ta nei for et nei og aldri GI OPP!