Dørene slo opp foran meg på Rådhuset i Fredrikstad, Hei jeg er her for et møte.. En velkledd mann sto der med flott snurrebart og tok meg imot og viste meg til et venterom med en travel strøm av ivrige politikere som suste rundt. Møterommet var stort og foran meg satt det et panel med representanter og gruppelederen i Høyre. Du har 25 minutter til å presentere endring og ideer for budsjettet. Ja jeg kom forberedt med en presentasjon og kopier som jeg utleverte til representantene før jeg satte i gang med en sterk energi og kroppsspråk. Jeg har alltid vært en rettferdighetsforkjemper. Jeg har saksøkt to universiteter for brudd på kontrakt og vant begge sakene, de kalte meg Vicky Brockvich! Jeg har alltid vært den som har stilt spørsmål da alle tiet og laget opposisjon, en radikal kvinne. Jeg har følt på stor urettferdighet i “systemet” og tenker tilbake på de kvinnene i historien som sto opp for sin sak selv når alle rundt prosjekterte hat og ville latterliggjøre dem. Jeg kjenner meg igjen, fra den minste ting som jeg foreslo om endring igjennom hele livet, så var det ofte for nytenkende og ja radikalt. Jeg har blir kalt mye rart spesielt fra familie, som i årevis har kommet med kraftig kritikk. Det er greit det, fordi jeg har et så sterkt lys i meg som vekker det mørke i andre, og det skal jeg fortsette med. Møtet var vellykket og ideene mine ble godt tatt imot, fordi de visste at det jeg presenterte var sant og at systemet ikke fungerer.

Den kvelden gjorde jeg meg klar for teater forestilling med barndoms venninnene mine. Der satt vi på rad ti og visste at det vi var i ferd med å oppleve ville røre oss. Katti Anker Møller, hun bodde mye av sitt liv i Torsnes, min venninnes tipp oldemor. Dette teater stykket var om hennes strider i livet som kvinnesaksforkjemper, der hun bla.fikk igjennom de Casberske barnelover i 1915. Hun startet opp et mødrehjem for ugifte gravide kvinner, der de kunne bo å blitt tatt vare på før og etter fødselen. Hun kjempet om abort loven, noe vi i Norge i dag tar som en selvfølge. Selv om kvinner ble voldtatt så fikk mannen ingen konsekvens. Av dette kom det mange tragedier, som selvmord. Hun ble latterliggjort og utskjelt for hennes ideer om lov endringer, og ble til og med utstøtt av den Norske kvinnesaksforening, der hun senere etter å ha fått igjennom lover, ble æresmedlem. Ja Katti, jeg forstår deg så godt, de ser det ikke.

Dagen etter gikk turen min videre til Kristiania på meditasjonskurs i Silva Metoden. Jeg har praktisert metoden i mange år og følte det var på tide med et påfyll. Det er alltid noe mer å lære og nye likesinnede mennesker man møter. På kvelden gikk turen til Nordic Black Theather der jeg skulle bli bedre kjent med en annen fantastisk kvinne, nemlig Maya Angelou! Flere år tilbake fikk jeg diktet «Still I Rise» i gave innrammet av min venninne, den sto der hver dag og minnet meg på min styrke. Hele forestillingen var fantastisk og rørende, det var et øyeblikk da mine øyne ble ekstra tårevåte og det var når Maya sa at et punkt i livet skulle hun så ønske at hun våknet opp hvit. Jeg får sånn ekstrem sorg i hjertet av å tenke at hun ikke visste hvor fantastisk hun var akkurat som hun var skapt, fordi vi har hatt forferdelige mennesker i historien som var drevet av ekstrem makt og kontroll. At hun måtte kjempe seg igjennom livet som en farget kvinne. Hun hadde en ren gudinne styrke i seg som vi alle kan finne frem å bruke. En styrke som lyser opp den mørke stien til en fortapt sjel.

BY MAYA ANGELOU