Jeg ble vekket av små pipelyder fra katten som var sulten, etter å ha snublet meg fremover i den mørke stuen på vei til kjøkkenet mens katten ville stå slalåm mellom beina mine, så fikk jeg våknet litt. Jeg sjekket klokken og jeg hadde akkurat tid til en halvtimes meditasjon med Mr Brian Scott før jeg skulle gjøre meg klar til vann Zumba 🕺💦 Den behagelige stemmen til Brian og den stemningsfulle musikken var en deilig måte å sakte bevege seg fra Alpha til Beta state. Affirmasjonene gikk i sirkler og min visualisering ble klarere og klarere, for en vakker måte å starte dagen på 🧿 Full av positiv energi trasket jeg ut til Rover´n i den Norske sola med en termo kopp Earl grey klar for min første opplevelse med Zumba dans i varmtvannsbasseng. Det var blikk stille utover sjøen og nydelige høstfarger i alle retninger. Jeg satt på litt høy Soulfull house musikk for å komme i gang før dansingen. Så brått sto jeg der, i en oransje stram bade drakt fra Miami og en svart bade hette i et basseng med 10 gamle damer 😶🌫️ Også tenkte jeg til meg selv, hva skjedde med livet mitt? For ikke så lenge siden bodde jeg på stranda i Mexico og tok øvelser i mitt eget svømmebasseng under den stekende sola toppløs på et par gummibjørner, og nå har både brunfargen og gnisten falmet. Husk, alt skjer for en grunn!
Og her sto jeg som 11 åring med mamma når hun var på vann aerobic over tyve år siden når hun hadde akkurat samme smerter! Etter at jeg klarte å komme over sjokket og fått beveger meg litt i det varme vannet føltes det veldig deilig selv om smerten satt der konstant. Ego døden tok 2 sanger og en cha cha cha før jeg fikk rettet opp i vibrasjonen min og fått fokuset over på målet, som er å bli smerte fri. Jeg kom meg igjennom en hel time med raske danse trinn som overraskende nok var ganske hardt i vann. Dansing er noe jeg har gjort hele livet, men ikke i vann. Jeg måtte ta det med ro på en del partier da jeg kjente smerten ble mer intens og ga meg selv cred for at jeg i allefall var der, rusa på Earl Grey og positive affimasjoner.
Hele lokalet begynte å fylle seg med nybakte mødre med skrikende babyer, jeg fortet meg inn i badstuen for å gi musklene mine et skikkelig varme boost i håp om at jeg ikke kom til å bli så støl dagen etter. Når jeg sitter i et badstu så ønsker jeg å sitte i stillhet, hive på en slev med vann og puste inn streamen. Jeg liker å tømme hodet, legge alle tanker i bobler som svever over meg og kun eksistere i den intense varmen 🧘🏼♀️ Men ikke alle ønsker det… To av damene fra dansingen kom inn og satt seg og var så veldig opptatt av å diskutere trafikken på Fredrikstad broa og hvor utfordrende den var. Jeg pustet og pustet, lukket øynene mine helt til en av damene sprakk alle tanke boblene mine og begynte å spørre meg en rekke spørsmål. Deg har vi ikke sett før, er dette din første gang, sto du på Fredrikstad brua i kø også?? Jeg kjente at etter ego døden så hadde jeg egentlig lyst til å finne på en fiktiv personlighet, svare kort og ikke engasjere meg. Jeg visste allerede hvilken frekvens de var på, da de startet samtalen med noe negativt isteden for å si noe som var inspirerende og positivt. Jeg kjenner igjen den energien der, og det er derfor jeg ofte holder meg for meg selv og holder en tett indre sirkel av venner. De som kjenner meg vet at kjatra mi går i hundre og at jeg er veldig utadvendt og har en kommentar og et svar på alt. Det var jo hyggelig av de å vise interesse så jeg hentet opp litt kraft og forklarte at jeg var der for å trene på grunn av fibromyalgi smerter. Altså, hva F*** er egentlig Fibromyalgi, noen ganger lurer jeg på om det var noe oppi den 80´talls coctailen vi fikk sprøytet inn i kroppen på skolen, obligatorisk! Jeg var så utrolig dårlig av den dritten i flere uker etterpå, og husker meste partene av ferien på Butlins i England ble helt ødelagt!
Jeg droppet å si hvem jeg egentlig var og hadde lyst til å leke plane jane i noen minutter. Gi litt, og trekk tilbake. Det er det som er utfordrende når man har et så vidt perspektiv på realiteten, small talk kan bli litt kjedelig. Hver dag må jeg dumme ned samtalene mine og snakke om trafikk og været når jeg egentlig vil spørre om hvilket human design arketype du har og hva ditt perspektiv på quantum reality´s er. Jeg kom meg litt etter badstuen, rød som en hummer gikk jeg igjennom dunst av baby gulp til resepsjonen for å betale og registrere for et par uker til. Det går jo ikke an å gi seg etter en gang, det var bare litt nytt for meg, og det brakte opp minner av fortiden da jeg ikke skjønte hvorfor i all verden de gamle damene skulle stå å gympe ute i vannet hver uke. Nå skjønte jeg det, og følelsen av å ha gjennomført en time med bevegelse i vannet uten for mye smerter var en deilig følelse for en kreps. Når jeg kom meg ut i Rover´n datt all energien ut av meg og beina låste seg liksom 😳😬 Jaja jeg hadde tatt med meg et knekkebrød og hadde det ikke travelt så jeg satt der i tyve minutters tid i stillhet og drakk de siste dråpene av den lunkne teen. Så var det full guffe med soulfull house og snuta vendt mot Torsnes over en utraffikert Fredrikstad bru i solskinnet. Mitt eneste fokus var å kunne komme meg hjem til sofaen på varmeteppe og kose med katten. Hah, frøken smerte, ta den du!
Xoxo
TK ♋️
